Skattesnyltende horekunder i grilldress

Under ”Debatten” på NRK 24. november stilte programleder
Erik Wold følgende spørsmål: ”Hvor representativ er Per Arne Olsen for
Fremskrittspartiet?”. Spørsmålet kan virke banalt, men undertonen er
skremmende. Fritt omformulert kan man tolke spørsmålet fra Wold på følgende
måte: Hvordan kan en som ikke har campingvogn, grilldress, og som i tillegg
fremstår ydmyk og troverdig tilhøre FrP?

Arne Strand hadde følgende spørsmål til finanspolitisk
talsmann, Ketil Solvik-Olsen, under programmet Kristiansen & Strand på TV2:
Du ser ut som en høyremann, du snakker som en høyremann og du oppfører deg som
en høyremann. Hvorfor er du ikke med i Høyre? Undertonen her er selvfølgelig
like stigmatiserende som det første eksemplet. ”Hvordan kan en godt utdannet
økonom og pinsevenn tilhøre et useriøst og økonomisk forkvaklet parti som FrP?”.

På toppen av det hele kan jeg i tillegg avsløre at verken
Olsen eller Solvik-Olsen drikker alkohol eller røyker, noe som gjør at de heller
ikke valfarter til Sverige for å handle.

LiberalismeDisse to eksemplene er bare toppen av
stigmatiseringsisfjellet jeg opplever å bli møtt med som FrP`er. Hadde jeg fått
en tier for hver gang jeg hadde fått følgende kommentar, så hadde jeg vært rik
nok til å melde meg inn i Høyre:

”Du som er så reflektert og oppegående kan da umulig være
medlem av FrP?”.

 

Nå blir jeg sikkert avkrevd svar, både av Olsen og
Solvik-Olsen, på hvem som har fått seg til å si noe slikt om meg, og at de
umulig kan ha vært ved sine fulle fem når det ble sagt, men den listen er
faktisk skuffende lang.

Sagt banalt enkelt: Selv om jeg har byttet ut hjemmebrent
med rødvin, bosatt meg i hovedstaden, gått på teater og kunstutstilling så har jeg
ikke meldt meg inn i Høyre av den grunn. Og vet dere hva? Det er mange som meg.

Politiske kommentatorer og valgforskere kan fortsette å klø
seg i hodet, men det er faktisk mulig å være medlem av FrP uten å være en
alkoholisert, sexgal, lavpannet skrulling uten økonomisk innsikt. De aller,
aller fleste er faktisk ikke i denne kategorien. Andelen som ikke er i den
kategorien er sannsynligvis tilsvarende lav i andre partier som FrP.

Jeg tror vi får en fattigere politisk debatt dersom mediene
opprettholder stigmatiseringen av enkeltpersoner ut fra hvilket parti de
tilhører. Det vil være langt bedre å holde oss ansvarlig for den politikken vi
står for. Det å forsvare enkeltmenneskers rett til å si hva de vil, gi de
rettene til å foreta flere valg i eget liv, og ikke minst legge til rette for
et samfunn der de samme enkeltmenneskene ikke overkjøres av ansiktsløse
byråkrater skal jeg kjempe for hver eneste dag. Med stolthet.

Den samme stoltheten ser jeg i øynene til alle jeg møter i
mitt parti. Enten de heter Olsen, Solvik-Olsen, eller har et annet etternavn.
Mediene kan derfor fortsette å leve i en enkel verden, men jeg forholder meg
til virkeligheten, og i virkeligheten er FrP`ere like forskjellige som alle
andre mennesker. Det eneste de har til felles er den beste politiske
plattformen for å kunne gi enkeltmennesker i Norge en enklere og bedre fremtid.

Kamp mot vindmøller

Fremskrittspartiet har gjort et dårlig valg. Det er for tidlig å komme med de grundigste analyser, men noe kan vi slå fast. Det å kjempe mot vindmøller er aldri lett.

 

En kraftig vindmølle for FrP dette valget har vært mediedekningen.

22. juli medførte, med rette, et enormt mediefokus rundt Arbeiderpartiet. En hel nasjon stilte seg bak et ungdomsparti og en statsminister som håndterte en grusom situasjon på en optimale måte. Ingen velgere skal fordummes og beskyldes for å stemme på et parti ut fra sympati,  men at enkelte har stemt på en statsminister i et lokalvalg er nærliggende å anta.

Dagbladet, NRK og andre medier har gitt rikelig med spalteplass til venstreradikale røster som direkte eller indirekte har gitt FrP skylden for terroren som rammet Norge 22. juli. Dette har vært tungt å bære. Både redaksjonene og de som har fremsatt slike påstander bør skamme seg. Den ektefølte sorgen vi har følt ovenfor våre venner i arbeiderbevegelsen har vært enorm.

Hvorfor har mediene hatt et sterkt behov for å skylde på FrP? Motivasjonen for å gjøre dette kommer svært tydelig frem når Dagbladet skriver følgende på lederplass to dager før valget:

“Helt siden AndersLanges Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.”

Dagbladet har i likhet med de fleste andre aviser hevdet å være paripolitisk nøytrale. Det er derfor befriende at de endelig kommer ut av skapet og sier ting rett ut.

Det er en ærlig sak at Dagbladet har et slikt ønske om å motarbeide FrP. Jeg finner det langt verre at NRK har det samme ønske, samtidig som de benekter at dette eksisterer. NRK er Norges viktigste medium og finansieres av alle gjennom lisensordningen. Hvorfor skal lisensbetalere som stemmer FrP finne seg i at deres penger går med til å motarbeide deres egne meninger og løsninger for samfunnsutviklingen?

NRKs redaksjonelle linje er nok et argument for å fjerne hele lisensordningen.

Vi har sikkert gjort mange feil i forkant av dette valget. Vi skal ikke skylde utelukkende på pressen, venstreradikale røster eller andre eksterne forhold. Vi skal lære av våre egne feil også.

Personlig har jeg aldri vært tryggere på mitt valg av parti. Aldri har begjæret etter liberalistiske verdier og løsninger vært sterkere. Statens overkjøring av enkeltmennesker i stort og smått kan jeg aldri akseptere.

Min tro på enkeltindividets rett til å styre sine egne liv har ikke blitt mindre. Behovet for nye løsninger i helsepolitikken er like aktuelt. Kampen for små- og mellomstore bedrifters rammevillkår er avgjørende for nasjonens fremtid.

Norge trenger en ny kurs på mange områder. 

Nettopp derfor skal jeg kjempe mot vindmøller hver eneste dag frem til valget i 2013.  

 

News of the World – Er norsk presse bedre?

Murdoch-eide News of the World har overvåket og hacket seg inn på telefoner og mailer til både kjendiser, bortførte barn og ofre etter terroranslag. Få trodde dette var mulig. Hvor stor skandalen blir, er det for tidlig å si noe om. Spørsmålet som bør stilles er hvorvidt dette har medført at mange redaksjoner har fått det travelt med og slettet sine spor, eller er dette kun en avis, som har gått så alt, alt for langt?

Enda viktigere: Har dette, eller kSiste utgave - Takk og farvel unne dette skjedd i Norge?

David Cameron var, naturlig nok, raskt ute med å fordømme News of the World. I samme setning sa han at den britiske versjonen av Pressens Faglige Utvalg (PFU), Press Complaints Commission hadde feilet. Det er nå satt ned en granskning som skal se på den britiske pressens arbeidsmetoder, etikk og kultur. Cameron sier følgende: – PCC har ikke noen tillit blant folk flest. Den bør erstattes med et uavhengig organ.

I forbindelse med mediedagene i Bergen tok FrPs mediepolitiske talsmann, Øyvind Korsberg, til orde for det samme. Et mer uavhengig organ som skulle vurdere pressens etikk og metodikk. Det møtte, ikke uventet, kraftig motstand blant redaktørbukkene som passer havresekken.

Per Edgar Kokkvold argumenterte på følgende måte: “Vi har valgt et flertall av pressen fordi det er en selvregulerende ordning.” Vel, en slik ordning var også News of the World underlagt.

Det burde, slik jeg ser det, vært foretatt en gjennomgang av PFU, gjerne i sammenligning med det britiske PCC, for å kartlegge i hvilken forfatning presseetikken blant norske redaktører og journalister er. Når dette kunne skje hos dannede briter, ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal bruke føre-var-prinsippet når det kommer til selvgode og brautende nordmenn.

Spørsmålet er om norsk presse aksepterer en slik gjennomgang av PFU-ordningen?